Notater fra side 88-99

Notater fra side 88-99


Litterært virkemiddel
Noe ved teksten som virker på leseren.

Denotasjon
Ordboksbetydning.

Konnotasjon
Medbetydninger og vanlige assosiasjoner til ord.

Synonymer
Ulike ord med nesten samme betydning.

Verdiladde ord
Utpreget positive eller negative.

Plussord
Positive assosiasjoner, positivt ladde ord.

Minusord
Negative assosiasjoner, negativt ladde ord.

Nøytrale
Verken positive eller negative: hus.

Bildespråk
Ord og uttrykk får annen betydning i tillegg til den bokstavlige betydningen, noen klisjeer.

Sammenlikning
Simile, språklig bilde inneholder sammenlikningsord: stille som en mus.

Metafor
Gresk ”methapora” = overføring, leser ord og uttrykk i ”overført betydning”, sammensmeltning, besjeling og personifikasjon.

Symbol
Tegn som viser til noe annet enn seg selv.

Ironi
Fra gresk: forstillelse. Å si noe annet enn det du mener, på en slik måte at andre oppfatter at du later som. Situasjonsbestemt – å latterliggjøre.

Retorisk spørsmål
Et spørsmål som det ikke forventes å svare på.

Synsvinkel
Det utsiktspunktet fortelleren ser fra i en tekst.

Komposisjon (oppbygning)
Sette sammen deler og ordne dem til en helhet.

Tidsrekkefølge
Kronologi: det som skjedde først fortelles først, kan hoppe fram og tilbake i tid.

Viktighet
Viktigste bør komme først – vanlig: nyhetstekster, debattinnlegg, fortellinger. Det viktigste kan også komme sist: konklusjonsmåten.

Logikk
Mange saktekster: rekkefølge – best logisk orden og oversikt.

Montasje
Deler i tekst er montert sammen, vi merker overgang fra en del til en annen. Kan veksle mellom hendelser og skildringer fra ulike tider og steder, plutselige brudd: film, tv, radio.

Tredelt oppbygning
Begynnelse, midtdel, slutt.

Trappekomposisjon
Vanlig i episke tekster, handling/hendelser utvikler seg gjennom å ”trappes opp”, konflikter bygges opp.

Sirkelkomposisjon
Når slutten vender tilbake til starten på teksten. Kan finnes i fortellende og resonnerende tekster.

Gjentakelse
Brukes til å understreke/insistere på noe, vanlig i alle typer tekster: et enkelt ord, linje, setning, setningsmønster. Budskap, tekster – overbevise/forklare noe på en pedagogisk måte. Muntlige fortellinger. Ofte brukt sammen med kontraster.

Kontrast
Motsetninger framheves: varmt/kaldt, svart/hvitt, liv/død, god/ond.

Stil
Betyr skriftlig utforming/skrivemåte. Samlede effekt av alle virkemidler i tekst, alt fra ordvalg og bildebruk til setningsbygning og komposisjon: med på å bestemme. Mange måter.

Muntlig stil
Tekst: det brukes en personlig uttrykksmåte, ofte små ord, mange gjentakelser, korte setninger, ofte ufullstendige setninger: kåseri.

Skriftlig stil
Mer presis språkbruk, ikke unødvendige småord, lengre setninger, fremstilling mer personlig: artikkel.

Stilnivåer
Har å gjøre med ordvalg/setningskonstruksjon. Dreier seg mye om ords ladning og om konnotasjoner. Har også med setninger og større sammenhenger å gjøre.

Høystil
Høytidelig, litt pompøs. Ord som: residens, frue, herre.

Lavstil
Ord som: kåk, kjerring, gubbe.

Normalstil
Ord som: hus, kvinne, mann.