tirsdag 27. oktober 2009

Vandrehistorier

Coca Cola's oppskrift er så hemmelig at bare en person i verden kjenner hele oppskriften. - Eller, bare to personer kjenner den virkelige oppskriften, og de kan bare halvparten hver.

Dersom du legger en tann i et glass Cola over natten er den borte dagen etter.

Fra dette fjellet\broa\10-meteren var det engang en som forsøkte å stupe, men det ble mageplask. Magen åpnet seg, og alle innvollene fløt ut i vannet.

Mange byer har en lokal stakkar som driver rundt og roter i søppelkassene og leter etter flasker, mange tror på historien om at han faktisk er millionær og har alle pengene på konto.

Kebab inneholder egentlig rotte og kattekjøtt.

Vandrehistorien ”OLA`S ULYKKE.”

Det var en gang en gutt som kjedet seg. Han prøvde å ta pappaen sin kniv, som
lå i et skap i bua, men han rakk ikke opp dit.

Gutten som het Ola, prøvde å klatre opp til skapet. Men idet han klatret, datt han
ned, og kniven som lå inni skapet datt etter gutten og traff han i foten. Ola var
blitt hardt skadet og klarte ikke å reise seg opp.

Han ropte på mora si, men først etter en halv time kom faren hans inn i bua.
Faren skulle legge den andre kniven sin i skapet i bua, da han oppdaget Ola som
lå på gulvet med kniven i låret. Det fosset blod utav såret. Faren prøvde å trekke
ut kniven men han klarte ikke det. Ola hylte av smerte.

Faren ropte til mora slik at hun kunne ringe etter sykebilen. Ola ble bleikere og
bleikere i ansiktet. Så ble han gråbleik. Ola ble mer og mer syk og blodfattig.
Han klarte nesten ikke å snakke. Pusten kunne nesten ikke høres.

Det ble mørkt. Ola var nesten stiv som en stein, og kunne ikke røre seg.
Så hørte de lyden av sykebilen, men den kjørte forbi huset deres, og parkerte
der. Mora sprang til telefonen og ringte legen. Hun sa; nei, jeg ser den!
Sykebilen stoppet ved feil hus, og Ola lå i bua og hadde veldig vondt.
Mora kom til bua og da hadde Ola blitt nesten snøhvit i hele kroppen.
Hun prøvde å dra ut kniven som var full av blod, og hun klarte det!
Pappaen til Ola kom til bua ca. ett minutt etterpå. Da hadde han med seg
ambulansefolkene, og de hadde sykebåren med.

Ola ble lagt på sykebåra og båret ut i sykebilen. To leger jobbet med å gi Ola
mer blod, mens ambulansesjåføren kjørte med blålys og sirener til sykehuset.
Ola ble kjørt rett på operasjonsbordet, og ble operert i låret.
Ola måtte ha mer blodoverføring, og ble sydd 7 sting i låret.
5-6 min. etter operasjonen var ferdig begynte Ola og bli rødere og rødere i hele
kroppen. Ørene hans ble forandret, de ble spiss øverst og lignet alveører.
Håret ble blått og Ola ble mer og mer lik en gnom.

Foreldrene til Ola kom inn på rommet hans på sykehuset. De ble skremt da de så
Ola, og ropte på legen Petter, som faktisk også ble skremt da han så Ola.
Petter begynte å tenke på noe lignende som han hadde opplevd før, men det
hadde ikke vært så alvorlig.

Petter skjønte at han hadde gitt Ola for MYE blod.
Sakte tok Petter ei nål inn i såret, og tappet ut 1 liter blod av Ola.
Ola ble mer og mer normal i kroppen, men han måtte ligge på sykehuset i 2
dager.
Foreldrene kom og hentet Ola, og de dro hjem.
Da hele familien skulle spise middag, merket mora og faren at det var noe
merkelig med Ola. Det luktet rart av Ola, og foreldrene mistet matlysten.
Ola drakk og drakk, masse vann, og etter en liten stund måtte Ola tisse.
Han prøvde å tisse mange ganger, men ingenting tiss kom ut av tisseluren.
Ola sto på badet og pusset tennene da det plutselig kom vann ut av såret i låret.
Først dryppet det, så rant det, og til slutt fosset det vann, og en dråpe blod ut av
låret.

Ola ble gråere i ansiktet, og så seg selv i speilet.
Han fikk sjokk da han så seg selv i speilet, han kjente ikke seg selv igjen.
Ola kjente at han ble varmere og varmere i panna, og gikk i stua til foreldrene.
Foreldrene så på Ola og sa med skjelvende stemme ”Du er ikke vår Ola!”
Moren og faren sa: ”Vi må tilbake til sykehuset”.

De var ganske nervøs og bekymret. Ola ble kjørt inn på undersøkelsesrommet,
og tatt prøver av Ola og kniven, som han hadde hatt i låret.
Svaret på blodprøvene viste at det var et sjeldent virus Ola hadde fått.
De fleste legene viste ikke om det, men noen eksperter viste om det.
Viruset het BLODVIRUS, og stammet fra fisk som har svømt i olje.
Ola sin far husket en fisk som han fisket som var veldig merkelig.
Ola fikk motmiddel i ett helt år, og ble mye bedre, men ikke helt frisk.
Ørene var fortsatt litt spiss, og det så ut som at de fortsatt ville være det, inntil
professorene fant opp et motmiddel mot spisse ører.
Etter ca. to år ble ørene gradvis mindre, men ikke helt perfekt.
Ola sin hørsel var litt svekket, men han klarte seg ganske godt både hjemme og
på skolen.

Snipp, snapp, snute så var vandrehistorien ute.



http://img.custompublish.com/getfile.php/32584.494/vandrehistorie.pdf?return=www.karlsoy.kommune.no